Depotsjøen 27-28. juni

Mange planer kokte til slutt ned til en solotur til Depotsjøen. Var oppe i 23-tida på kvelden og gikk meg på en liten vakfest. Sjelden kost til å være her oppe selv om det hovedsaklig var småfisk som vaket. Problemet med skikkelige vakfester er at fisken blir selektiv og man må finne ut hva de tar. Det er ikke alltid like enkelt. Jeg gikk i 3 timer og kastet på vak og vakruter, men selv ikke fisk på 200 gram lot seg lure av myggpupper, myggklekkere, voksne mygg, klasemygg, div vårfluer, stripende pupper, stigende pupper, rumpetroll, attraktor.. Det var bare ikke sjans. Mønster nummer 11 skulle likevel vise seg å fungere, men jeg tror det var mer flaks enn dyktighet. En brun vårflue #14 reddet lovnadene om å komme hjem med en bra fisk til grillen. Kjørte den forsiktig med tanke på senere tids rykehendelser, men det gikk greit. 45 cm og 9 hekto (på den gamle kjøkkenvekta).

Vårfluene i gang i nabotjønna, men så ikke ett eneste vak her. Enda en ting jeg ikke forstår..

Froskedammen 28 juni

Jeg og Rom gikk opp til Froskedammen i døgnets mørkeste timer. På veien opp rekapitulerte Rom forrige turs vakbonanza og forklarte at slikt føre ikke forsvinner over natten. Han lanserte også noen teorier og forslag til korrelasjoner hvor jeg velger å spare trykksverten. Etter å ha åpnet sesongen som teamets klovn kjente jeg at jeg gruet meg til fortsettelsen. Det gjelder virkelig å ikke få klumsespøkelset hengende over seg i dette gamet.

Vi fikk helt andre forhold enn sist gang. Det var lite på overflaten og tilsynelatende lite på vei opp for å klekke. Noe fisk så ut til å sippvake på myggpupper mens jeg mistenker andre for å ta div. ikke vingede insekter like under overflaten. Men uavhengig av vakform så virket fiskene nesten litt umotiverte til å gape skikkelig. Jeg hadde en liten fisk som tok 5 ganger, men som bare druknet flua uten å sitte (myggklekker og vårflue). Deretter hadde jeg en pen fisk som snudde to ganger på vårflua før ei skikkelig purke tar vårflua mi 6 ganger under en vakeseanse som varte i 15 minutter. Siste gangen kjente jeg at jeg dro flua ut av kjeften på den og løpet var kjørt. Jeg avsluttet kvelden med å se nok en pen fisk bare drukne flua mi. jeg fikk følesen av at fisken her operer som jerv i saueflokk og resignerte helt. Rom slet også med tilslagsproblemer og fikk ut sin frustrasjon gjennom en og samme banneregle hver gang.

Rom i "usynlighetsmodus". Begynner å bli stiv og gammel han også..

Purke på tur

Purke som ombestemmer seg to ganger

Froskedammen 26-27.juni

Cag-sjefen ringte med spådommer om vårfluer og KPP-vær til helga. Det måtte bli første reis til Froskedammen!

Jeg ankom torsdag ved midnatt og i ly av nattens mørkeste timer snek vi oss opp. Teamet led av søvnmangel, så planen var å sove så lenge vi klarte og våkne til vårfluebonanza. Etter så mange turer opp hit gjennom årene har kroppene våre lært seg å slumre ved enkeltvak og heller sove videre. Kommer det derimot to-tre på rappen så overstyres slumrefunksjonen og man kan glemme mer søvn. Min kropp er kanskje noe finere innstilt her enn Roms.

Vi kom oss i posene rundt 03:30 og våknet opp tidlig neste morgen, dehydrert som alltid i juni/juli. Det vaket lite så vidt vi kunne beskue i vindkastene. Jeg var så heldig å gå meg på en meget hissig vårfluespiser nesten med en gang. Den hadde nettopp veltet seg over en med dødsforakt. 4 kast senere velta den seg over flua mi og et lite kaos utspilte seg. Jeg kjørte den hardt og jeg mener etter forholdene bra, men den var nedi bunnen flere ganger. Da jeg fikk den inn til land, kjørte den seg fast enda en gang, men jeg fikk lirket den opp fra liljekvasten. Så, like før jeg skulle beorde Rom fra kamera til håv, ryker (!) fisken uten at jeg presset 10% av det fortommen fikk gjennomgå under det verste kjøret. Fortommen hadde røket midt på spisslengden og tvert av. Jeg fatter det bare ikke. Det kan jo ikke ha vært noe stein her? Tipper fisken var over 8 hekto, men under kiloen. Utilgivelig!

En bra fisk missa også på flua til Rom, og det hele smakte av blanking i stekvarmen. Vi stakk derfor opp til KPP for å få orden på selvtilliten og i det minste ta livet av blankespøkelset. Trehektosene der opp var godt i farta og vi kunne returnere til dammen med selvtilliten i orden begge to.

Etter mye peach og pølser, begynte vi andre økt i Froskedammen. Rom begynte like greit med ei nydelig purke på Goddard i djupenden. Jeg må si selve idèen Froskedammen fisk og litt av en start på en kveld som skulle vise seg å være fullt på høyde med glansdagene. 41,5cm, 910 gram og k-faktor 1,27

Det vaket pen fisk nesten overalt og i tillegg hadde du 2-3 gigakubber som viste seg av og til. Dette er fisk man ikke har lyst å få på med mindre man har 0.18 i spiss. Jeg hadde noen fine fisker etter flua, men de ikke tok skikkelig. Rom rapporterte om samme problem og var nær ved å få på en tømmerstokk av en fisk i høyrebukta. Etterpå var han plutselig over i venstrebukta og hadde nesten en ny fisk på land (samme kaliber som den forige), men alt jeg hørte var bare *ploing*. Den stupte ned i sivet og røyk (!). Hadde ikke jeg røket fisk tidligere på dagen skulle jeg tynt Rom noe fryktelig for dette.

Kvelden min var i ferd med å toppe seg. Jeg hadde tre fisk som sto litt vanskelig til, men som til gjengjeld vaket i rute. Jeg nådde ut til de når de var på rutas innerste punkt. Det var den største av disse jeg var ute etter, men alle var fisk jeg ikke hadde hatt noe i mot å få på. Jeg hadde nok litt uflaks der den største av disse tok. Jeg har aldri hørt Loop snella mi hyle verre der den satte avgårde. Mitt sprøeste ørretutras noensinne! 20 meter snøre borte på 4 sekunder. Jeg fikk panikk. Jeg hadde bare 4,5 meter backing (..bomkjøp av et billig airflosnøre i mine yngre dager. Snøret tok så mye plass at jeg måtte ta bort 30 meter backing bare for å få presset snøret på plass. Jeg hadde glemt dette og trodde det var minst 20 meter der). Jeg måtte holde igjen med hånda. Fisken bare gikk og jeg presset hardere og hardere siden jeg var farlig nær tom spole. *Bloing*. Enten en stein inne på grunna eller så stanget den bare fortommen rett av. Bruddet var 15 cm nedenfor mikroringen, tvert avskåret. Brukte to år gammel 0,138mm suffix, FC fortom, som jo skal tåle evig lagring og erfaringsmessig mye hardkjør. Denne er nå kastet. Uansett hva man har å skylde på, bare amatører ryker fisk. Jeg har brukt opp rykekvoten min for ti år fremover.

Etter dette mista jeg to på 5-6 hektos og en litt større. Rom mista også noen, men brukte mye tid på å vente inn en gigakubbe i bukta. Til tross for et knallfiske ble det likevel ikke mer fisk opp på land. En meget bra tur selv om det ble noe uforløst for min egen del.

Kattefisk i lågen

Mye liv i Edvins kattepensjonat for tiden. Hussjefen hadde glemt å kjøpe inn kattemat så jeg ble sendt ut på tokt. Den gamle Eriksen-killer fra våtfluedagene holder fortsatt stand. En liten luring tatt inne på sandgrunna. 270 gram ferdig pruta!

Nordmarka 10. juni

Jeg løp fra jobb 12 min før tida og traff maks på kollektiven hjem. Tidsbudsjettet var stramt. 9 minutter etter at jeg gikk av bussen på Sthanshaugen, sto jeg og trykte i meg en diger kebab hos min irakiske kompis på hjørnet. 10 sekunder etter at siste rest ble slukt ned, satt jeg på bussen. For en flyt! Sånne dager må man utnytte til det fulle. Jeg prøvde et nytt vann i dag. Helt grusomme forhold for baksleng, men fikk da servert flua i ny og ned. Jeg tviler på at mange fluefiskere har giddet å prøve her, og det må man jo utnytte. I slike vann tror jeg fisken går klin innunder busker og trær, så kastet trenger å være bra presentert og ikke nødvendigvis så langt. På grunn av forholdene ble det et ventespill. Jeg brukte en vespertina/mygg-klekker #16 og fisket innunder trær langs med en bratt kant. Det så lenge håpløst ut, men så.. så!

Med dødsforakt tok noe flua mi og gikk midttjønns. Som vanlig ble det bare kaos med fisk som kjørte seg i bunn og en Belly som hanglet etter. Holdt på å havne i dyprenna sjøl et par ganger, men jeg fikk klamret meg fast til noen busker. Mange trær i vannet her og fisken prøvde seg selvsagt mer enn en gang på å komme seg ned til disse. Med maks press og tilsvarende flyt kom det tilslutt en seig 48 cm sigende (målt på stanga, legg inn et lite konfidensintervall).

Trykk på pila under for å se et lite klipp

Nordmarka 29.mai-1.juni

Jeg hadde lagt opp til en langtur for å teste de mer perifere delene av marka. Løypa startet ved Damtjern (i 18-tida, fredag) noen km utenfor Hønefoss, og jeg planla å komme i mål på St.Hanshaugen etter 3 dager. Det er komisk hvor tungt det er å sykle med fullpakka sekk. Heldigvis var første post bare 3-4 km unna.

Jeg gikk meg på en meget fin myggklekking her. Det eneste problemet var at fisken så ut til å ha stilt seg inn på små myggpupper. Det var horder med ferdigklekte mygg #22 som svirret rundt på overflata og fiskene ville bare vake rundt flua mi. Etter omlag 200 kast tok likevel en brukbar fisk klekkeren min. Fisken glapp for meg i det den skulle inn over sivbeltet. Mothakeløst er ikke enkelt når fisken først bestemmer seg for å rulle. Tipper den var mellom 400-500 gram. Etter denne fikk jeg opp to på 150-300 gram før jeg fikk på en rugg som stanget skikkelig i noen sekunder før den slapp. Klekkinga stoppet brått da frostrøyken kom signende. Spennende vann som virket å ha hele rekka fra småfisk, mellomfisk og noen større kubber som jaget ørekyte inne i sivet. Fisk på 7-8 cm spratt hyppig opp fra sivet etterfulgt av skikkelige plaskvak. Jeg fikk virkelig lyst å bli her ett døgn til, men jeg kunne ikke spare opp alle milene til siste dag.

Før jeg la ut på langtur ville jeg prøve en nærliggende luretjønn. Her så det dødt ut helt til jeg snakket med Rom, på telefon fra Stampahøgda. Mens vi diskuterte hvorvidt palmermygg egentlig er en "bra" flue, så vaket det helt inne ved torvkanten. Jeg la på og snek meg i posisjon. På fortommen, en palmervariant selvsagt. Den sto vanskelig til inne i en liten V-formet vik med mye flytetorv rundt. Det var heller ikke mye hjelp å få fra værgudene akkurat nå, med vindstille, stekende sol og en intens varme. Kastet måtte fly ca 12 meter og lande så nært torva som mulig. For langt og jeg ville trolig skremme fisken. For kort og jeg ville sitte fast i flytetorva og sivet like over hodet på den. Jeg kastet skjorta og rettet på sixpencen. Det første kastet bomma jeg med 1,5 meter på. Det var heldigvis for dårlig til å skremme noen ting. Neste kast satt. Snøre og fortom landa på torva, flua rulla såvidt det var helt over og dybba nedi vannet 2-3 cm fra torvkanten. Dette var så grisegull som du får det! Jeg så faktisk ikke flua, men 2 sekunder etterpå så jeg noen ørsmå ringer slå utfra myrkanten. Jeg strammet bare opp. Den lille vika eksploderte! Torpedoen suste inn i liljer og sneller mens jeg presset så det sang i kjente fortomsklanger. Tilslutt fikk jeg den inn en liten vik mellom to flytetorver hvor det var en teoretisk mulighet for håving. Flua glapp med fisken 1 meter fra håven. Jeg stupte ned i det store intet og fikk heldgivis tak i den. Søkkvåt holdt jeg min første pene markafisk denne turen - 38 cm.

20 minutter senere vaket det på nytt noen meter bortenfor der hvor jeg fikk fisk. Jeg ble overivrig og røk av flua i bakslengen. Jeg ville prøve noe nytt for ikke å bli alt for forelska i palmermygg. Jeg prøvde meg med en #14 maur. Vinden hadde tatt seg opp og jeg fikk noen fine flyt innover mot torva. Etter noen resultatløse forsøk kom det endeleig en rakett og angrep mauren. Så var det fullt kjør igjen. Etter nok en hesblesende fight, hvor jeg måtte ta av meg på beina og vade ut for å løsne fisken fra liljene, kom den sigende inn i håven. Tror den var litt større enn den forige. Det er de lange og tynne som er seigest, som ellers i livet. Etter dette fikk jeg på enda en av samme kaliber (maur), men den kom seg unna. Jeg tenkte på å bli og fiska på disse turbofiskene hele kvelden, men jeg måtte komme meg videre. Jeg hadde mange kilometer frem til neste høydepunkt og enda flere igjen til St.Hanshaugen. Merkelig som det svidde på ryggen...

Med et brøl fikk jeg fjellsekken på ryggen. Ikke så solbrent som Mr. Kers Pink for et par år siden, men likevel kjente jeg sekken massere godt på de røde skuldrene mine. Jeg kom meg videre på ferden til tross for uføret. Det er tre typer vei i marka. "Autostradaen" hvor du kan ta unna kilometervis på kort tid, "trillesti" hvor det går ganske sakte og "umerket purkesti" hvor du nesten ikke kommer deg opp med mindre du har purkefisk å se frem til. Etter en time med knallhard jobbing på purkesti var jeg endelig oppe i Purketjønn.

Idylliske purketjønn er det nærmeste man kommer den hellige Froskedammen i marka. Det føler jeg meg sikker på. Da sola gikk ned, begynte purkene å vandre mellom disse torvmyrene på bildet. Det var til tider meget stor fisk som gikk der. Problemet var at de gikk så fort, tok noe under overflaten og hadde tydelig mer enn nok å spise. To ganger hadde jeg fisk som helt klart tok flua, men enten ble den spytta ut eller så bomma fisken rett og slett. Etter en time dukket det opp en fisk som gikk sakte gjennom kanalen og vaket to ganger med en halvmeters mellomrom. Kastet var på vei allerede etter første vak, men jeg fikk styrt det slik at flua landa 50 cm foran fisken etter siste vak. Slurp! Og den satt! Den hadde noen safttige utras der den stupte ned under torva, men hadde grei kontroll på den etter hvert. Opp kom en trillrund fisk med skikkelig purkepotensial. Tenkte å sette den ut, men ombestemte meg for å gjøre en obduksjon. 70 % av mangeinnholdet var store fjærmygglarver.

Jeg våkna dehydrert til en stekende varme. Armene svei så hardt at jeg måtte ta på jakke. Den kom fort av igjen. Det var styggvarmt oppe i lia og ikke et vindpust. Jeg stilte meg opp i skyggen av en gran som et uttilpass klovdyr. Der ble jeg stående og tenke på hvordan i alle dager det skulle gå med meg. Sydenvarme i ullgenser eller å sole armene i to dager til. Begge alternativene egentlig utenkelige. Jeg gikk for det siste. Sykkelen ble redningen der jeg suste avgårde hjemover. Jo raskere jeg tråkket jo mer avkjølt ble huden. Det var en fryd å være på tur igjen! Etter 4 timer ankom jeg siste stoppested, Øyvatnet.

Etter en hel dag med mye vind, satt jeg og ventet på at myrbukta mi skulle drive full av vespertina, stokkmaur, mygg og ymse terrestrials. Jeg satt og smile fordi jeg visste hva som ville skje når kvelden kom og vinden løyet. Jeg hadde gjort klar en #12 foam stokkmaur og ventet.. og ventet.. Ryddefisken kom aldri selv om det lå svært mye snacks servert. Isteden ble det myggkjøret med fisk som gikk rundt flua mi hele kvelden. Tilslutt fikk jeg lurt en tass på myggklekker.

Jeg ga meg rimelig tidlig på mandag. Det tok aldri av selv om det var en del sporadisk vaking. Armene mine klarte heller ikke mer steking nå. Jeg peiset på den siste biten av marka og ned Maridalen. Der var det såklart fullt av fancy sykkelfolk med sykler til 15.000, sponsortrøyer og sykkelhansker. Jeg følte meg litt underlegen med min DBS offroad til 500 kjøpt på Finn. Jeg holdt likevel bra tempo nedover. Jeg ventet bare på riktig tidspunkt slik at jeg kunne avslutte denne flotte helga med et lite stunt. Jeg ville sykle forbi en gadgetfyr med min gigasekk og store fjellstøvler, og bak meg kom det perfekte offer. Offroad-sykkel, Pulsklokke, minisekk med drikkeslange, polkadott-trøye ala Tour de France og full pakke. Så bra trent ut gjorde han også. Han kom opp på siden av meg og jeg økte på litt slik at han ikke fikk rykket sitt gratis. Så lot jeg han få 20 meter på meg før jeg tråkket til som om jeg hadde fanden i hælene. Luka ble mindre og mindre, men jeg kunne se han økte på der han helt sikkert hørte skrangletoget bak. Jeg bet tenna sammen og kom på hjul, som det heter. Gadgetmannen tråkka på skikkelig i det han skjønte hva som var i ferd med å skje. Han hadde ikke tid til å sjekke pulsklokka. Nå var det alvor. Jeg skar ut på siden av han og tråkket til med alt det siste jeg hadde. Jeg fikk hjulet godt opp på siden av han før jeg stivna som en stokk. Gadgetmannen holdt ut litt til før han giret ned og snudde seg etter meg. Så tok han det rolig og sjanglet videre. Det hele må ha sett veldig rart ut, men har man vært lenge nok borte fra sivilisjasjonen (3 dager er visst nok), så bryr man seg ikke om slikt. Jeg dorget meg videre inn til Brekke kiosk hvor jeg avsluttet en flott tur med en iskald og herlig cola.