mandag, oktober 13, 2008

Osmarka 10.-12. oktober

Jeg måtte ha meg en siste tørrfluereis før uværet og de hardeste vinterdepresjonene setter inn. Tok derfor en langhelg på kjente trakter for å jakte spisende fjellfisk med sagelva som back-up.
Det var greie vindforhold på fredagen, og jeg satsa derfor alt på fjellfiske. Med unntak av noen små stankelbein, var det ikke et insekt å se. Jeg har aldri fiska så seint på året her oppe, og ble noe rådvill i fluevalget. Jeg gikk for et 2.generasjons stankelbein, og på andre kastet kom det jammen en gris og la seg over! Flua forsvant under og jeg ventet akkurat lenge nok med tilslaget. Men nei! Flua kom opp av vaket, og drømmen om en oktoberfanget gromfisk på tørt ble knust. Helt dødt ellers.













Lørdagen ble egentlig satt av til et besøk i Froskedammen, men værmeldingene var ikke ideelle for 3'ern. Det ble derfor tynningsfiske i sagelva isteden for. Det var ganske lite vann i elva, og jeg kunne se halefinnene til 2 hektoser glinse i sollyset der de forserte brekkene. Å som jeg koste meg! Jeg hadde mange napp, men fikk bare rundt 30% til å bli med helt inn.
20 meter fra lågen får jeg faktisk på en bra fisk. Kanskje en halvkilos, tenker jeg i ekstase! Den tar 20 meter snøre på rappen, rister på hodet og etterlater seg et stort skvulp der den roter rundt i elvemunningen. Kilosfisk?? Hjertet banker og jeg får gelebein. Den rister på hodet igjen og igjen, og jeg får flashbacks til tidligere fisk jeg har mistet på akkurat samme vis. Jeg nullstilte loopen, bremset med hånda og kjørte den med største forsiktighet. Nå gikk alt meget bedre! Den viste ikke hva den skulle gjøre, og jeg fikk leid den rolig tilbake oppover elva. Nå hadde jeg fisken 1 meter fra meg, skrått oppstrøms. Beina var skalv der jeg trippa meg litt nærmere og så konturene av noe stort. Jeg strammet opp bremset og gjorde meg klar til nådestøtet. Jeg la press på fisken, som oppskriftsmessig kom sigende opp i overflata. Det var nå jeg skulle sende i vei håven og berge fangsten, men isteden ble jeg stående med hakeslepp. Laks på rundt 3 kilo? Håven har aldri før sett mer ynkelig ut! Hva nå?Jeg fikk ikke stå rådløs lenge før fisken peisa nedover bekken med loopen i helspenn. Hele snøret og 10 meter backing i et utras! Den var ny i Fosterlågen!:)
Mens kampen pågikk, prøvde jeg å ta bilder i tilfelle dette ikke skulle gå helt inn, men jeg var så stressa at jeg trykte på "av-knappen" istenden for "knips-knappen". Dette hele 3 ganger! Noen bilder klarte jeg likevel å ta, men de ble ergelig dårlige. Etter noen heftige utras og mye hjertebank, fikk jeg etter hvert fisken inn på tailbart grunt vann. Det var bare å slepe den litt til nå. Grisen lå og rulla i overflata, men jeg ga ikke etter. Ikke om den skulle få stikke av igjen. Jeg hadde helt glemt hoderistinga i starten av kampen. 4 meter til nå og den ville hatt gress under buken. Jeg presset det lille ekstra, men ble for ivrig! *bliong!!* Der kom flua susende ut av gapet på den. Fisken hadde fått gå igjen uansett, men det var bare så surt at jeg ikke skulle få et bilde av den. Etter dette fikk jeg rundt 20 fisk mellom 150-250 gram (samme flue som jeg banka Wildcat 24-3 med). Bindebeskrivelse senere;)












søndag, oktober 05, 2008

Melhus 5.okt

Jeg og Wildcat brukte opp siste bensinskvett på en Melhustur. Været var surt med 5 grader, 5-6 m/s vind og yr. Fisken tenkte nok mer gyting enn mat nå, og brydde seg til tider fint lite om fluene vi serverte. Den ene av oss blanka mens den andre knixa inn 7. Herr Anthon Berg holdt likevel stemninga oppe på hjemturen med hyggelig småprat (blankesymptom #1 er jo som kjent overdreven taushet). Det gikk sånn halvveis:)