Tynningshelg og 5 Anthon Berg 26-28.september

Fryktelige værmeldinger gjorde at alle usikre fjellstikk ble valgt bort til fordel for et lavereliggende sikkerstikk. Fosterlågen trenger tynning, og jeg samlet det jeg hadde for hånden av fiskekompetanse for å redde en nedadgående bestand (mhp størrelse). Samtidig følte jeg eleven var moden for litt vind og blest. Siden jeg fort innså at frøken eplekjekk ville utfordre meg til internkonkurranse, fikk hun fint se til å lage sine egne fluer. Jeg har sett verre nybegynnerfluer enn dette, og angret meg fort på at jeg ikke kom med noen "tips" underveis.

Da vi ankom Trøa, lå det en 5-pakk med 'Anthon Berg marsipanbrød' på gjesteromsputa. Jeg prøvde selvsagt å knixe de unna usett, men ble såklart tatt på fersken av frøken detektiv. Siden 5 ikke er delelig med 2 i hele brød, ble det en duell om hvem som skulle få gosse seg med det siste. Reglene var enkle - størst fisk i løpet av helga og brødet er ditt.

Fredag 26.september: Roar ble skremt av vinden og meldte forfall fra tynningsutvalget som ble utgjort av meg, Rom og Wildcat. Dagen startet med lite vind og finfine fiskeforhold. Rom var fortsatt på Stampa, så første økta ble det bare meg og eleven. Jeg tok fort en 5-6 fisk og fikk senket skuldrene mens Wildcat bare hadde fisk etter. Kanskje de trodde vindknuten(e) var en skikkelig godbit og bet på den? Jeg lo inni meg, før jeg lo høyt for utpsykingens skyld. Men katta fikk etter hvert dreisen på stang og snøre, og snart begynte en og annen fisk å henge seg fast i enten krok eller fortom. Og det så ut som om de var større enn mine! Skuldrene strammet seg plutselig opp igjen. Jeg fikk likevel tatt meg sammen og dratt opp en del fisk, men ingen av disse var klare 'Anthon Berg bjesser'. Etter endt økt var det 24-3 til meg, men i AB-konkurransen stod vi begge med en bestenotering på 32 cm.

Økt 2 gikk til Duelvosen og nå var Rom på plass. Det er uvisst hva som rørte seg i hodet hans der han så utover den Blanke overflata.

Rom ble fort kvitt Lågen-spøkelset og vinsjet inn den ene fisken etter den andre. Wildcat fikk også bra med fisk. Jeg gikk til et lurested hvor det aldri står mye fisk, men alltid en og annen fin en. Og fisken tok den, men raspa seg langs en gruskant slik at jeg røyk! Utilgivelig teit spissvalg. Dette var større fisk enn 32 cm! I bakgrunnen hørte jeg plasking og hoiing fra de to andre. Etter endt økt hadde Rom 8, Wildcat 5 og jeg 2. Status quo i Anthon Berg konken. Jeg fant desverre trøst hos Edvins plommevin den kvelden, noe som bare gjorde vondt mye mye verre.

Lørdag 27.september, Sagelvosen: Været var ufyselig, men SPSS (statistikkprogram) var mer ufyselig. Vi gikk løs på økt 3 i sur vind, og en litt lei hodepine for min del. Fisken stod bare på ett sted og vi delte broderlig på dem: 8-8.

Søndag 28.september, Duelvosen: Været var tidvis bra, men tidsvis også helt forferdelig. Etter et par økter med foruroligende resultater, kom jeg meg frempå igjen med en kjapp 6-0 ledelse i økt 4. Jeg snek meg tilbake til gropa der jeg røyk fisk for to dager siden, og på akkurat samme sted fikk jeg på nok en bra fisk. Jeg skjønte fort det dreide seg om marsipanfisk og kjørte den veldig pent - 35,5 cm og en klar ledelse så langt! Katta fikk også opp et par pinner.

Våte og kalde satte vi kursen for en siste innsats i Sagelvosen. Fiskene hadde begynt å gå opp elva, og de så ut til å gå rett forbi oss i osen. Oppe i elva var det fisk i alle kulpene, men det var langt fra alle som ville sitte. Likevel artig med 30cm'ere som tar på 25 cm vann. Etter monsterfisken min var seieren likevel aldri truet! Egoet nådde nye høyder der jeg smattet i meg seiersmarsipanen min.

Begge osene summert opp, ble det 12-5 til meg i økt 4. Totalt fisket vi ut 78 fisk denne helga. Anslår vi snittstørrelsen til 160 gram, gir dette totalt 12,5 kilo fisk. Anbefalt uttak er på mellom 5-7 tonn årlig (ca. 40.000 160-grammere).

Nidelva - Leirfossene 21.sept

Aldri likt meg noe særlig i leira mellom fossene. Aldri skjønt hvorfor det skal være så vanskelig å få fisk her. Selv småfisken avviser mine vanlige sikkerstikk. Onde tunger (Rom og Wildcats) vil ha det til at undertegnedes fiskeego har blitt alt for stort i senere tid, og at bloggerens selvskryt setter andre turdeltagere (de samme to) i dårlig lys. Jeg hadde visst derfor godt av en skikkelig blanketur nå. Det var en nydelig søndag der jeg dro med meg Wildcat på litt elvefiske.

Det startet fryktelig dårlig som alltid. Det vaket en og annen fisk, men det var 50 meter ute. Jeg skiftet flue i ett kjør, men det var fortsatt like dødt dit jeg nådde ut. Etter en lang snoppause hadde vi fortsatt ikke sett fisk på kastehold, ei heller funnet ut hvorfor Cats gikk for størrelse 47 i vadesko. Men så. SÅ! Der vaket det gitt! Wildcat ble stående og tenke, mens jeg var på vei mot vaket. Hvertfall mentalt. Fra sittende stilling gjorde jeg et rykk opp mot stående. Kroppen kom bare halvveis før den sank ned i sittende igjen. På neste var jeg oppe med en stønn og lusket meg i posisjon. Den ikke så ukjente vårflua til G. Bingen gjorde jobben for meg nok en gang. Et lite hode dukket opp og snappet flua med seg ned. En sprek liten 3 hektos og ny Leirfossrekord for min del! Gliset var meget bredt. Etter dette mista jeg to og fikk opp en til som var litt mindre enn den første.

Wildcat konsetrerte seg mest om kasting og knuter i dag :) Og egoet mitt, fortsatt stigende..

Siste reis 3 - 12-14.september

Jeg hadde ikke lyst å sette sesongpunktum med ansjosene i Langvatnet. Det ble derfor ny tur med tørrfluefiske i hemmelige tjenn og lurepytter. Mens jeg ventet på at Rom skulle bli ferdig på Stampa, lurte jeg meg en tur til fjells. Jeg hadde vært noe stille om fiskested og måtte ikke bli oppdaget nå. Ikke her. Rom ville aldri forstått. Jeg så meg til høyre og venstre. Helt alene! (med unntak av en del småfrosk da..). Jeg satte på go'flua mi og la den blindt ut på en lureplass det ofte står fisk. Splosj! En pen fisk tok flua med dødsforakt, før den tok med seg nesten hele snøret. Etter litt stanging kom den inne rimelig greit, og med solid fortom fikk jeg lirket den inn gjennom sivbeltet og i sikkerhet. Jeg lot fisken ligge i håven (under vann) med maskenettet over øynene mens jeg fant frem kamera, tok et kjapt bilde og satte den tilbake. Jeg har aldri sett en sprekere fisk forlate håven min etter endt fotografering. Jeg fikk ikke målt den skikkelig, men den var ikke under 40. Disse turbogenene håper jeg blir ført videre.
















Jeg dro også av en pen fisk i tilslaget før jeg fikk en på 3-4 hekto. Rom ringte, men vi ble brutt av dårlig dekning. Jeg hastet meg umerkelig ned og gjorde meg klar for tur 2.

Turen gikk til Dammen. I denne private pytten svømmer det både regnbuer og brunørret, og selv om det har med tiden blitt tatt ut en del fisk, skulle det være noen få, men smarte fisk igjen. Med andre ord prefekt for en siste reis!
Vi fikk det kanskje litt vanskeligere enn ventet. Det skjedde veldig lite på overflaten og det ble mye blindfiske. Da en regnbue først bestemte seg for å ta en vakerunde, gikk den så fort at vi ikke helt klarte å henge med. Da vi etter mørkets frembrudd summerte opp kvelden, hadde vi fått opp en liten pinne, mista noen flere av samme kaliber, samt hatt en brukbar fisk etter (4hg+). Det hadde blitt så mørkt at vi ikke brydde oss om å fiske noe særlig mer. Hytta lokket oss inn.

Rom fyrte opp i peisen, men vi kunne visst ikke grille riktig ennå. Det måtte være glohaug! Jernsmedene i gamle dager brukte bare glohaug. Det var nemlig varmere i glohaugen enn i flammene. Jeg åpnet munnen, men det åpenbare spørsmålet kom aldri ut. Etter en time med rumlende mage og diverse kortspill, var det endelig glohaug nok til at vi kunne få grillet noen pølser. Rom spiste som vanlig dobbelt så mange som meg og slukna etter hvert stille inn. Han hadde plassert seg selv midt på gulvet slik at ingen morgenfiskere skulle komme seg umerket forbi. Jeg ble henvist til hemsen.

Da jeg spratt opp 09:30 neste dag, etter at kroppen min hadde slumret i flere timer allerede, sov Rom fortsatt tungt. Jeg ville ikke vekke han, så jeg snek meg forbi i beste Bellystil. Jeg skulle egentlig bare preppe ny fortom, se om jeg så noe aktivitet også vekke Rom til en sen frokost. Men det hadde ikke før vaka før vekke- og frokostplanene var glemt. Jeg kunne da prøve litt halvhjertet med en billeimitasjon mens jeg ventet på Rom? Jeg fisket av et område hvor jeg ikke hadde sett vak hele turen, og det skjedde heller ingen ting. Ikke før det vaket 20 meter bortenfor meg da. Nå var det plutselig alvor. Bille av, stankelbein på. Fisken hadde trolig gått videre for lenge siden, men dammen var smal her, og jeg hadde et håp om å få den på tilbaketuren. Flua fikk ligge i 7-8 sekunder før en regnbue la seg over. Blomp!, sa det. Fisken var mer over enn under vann de første 30 sekundene, og selv om den ikke hadde de verste utrasene, var den fast bestemt på å komme seg inn i vegetasjonen. Med 0,18 hadde jeg likevel god kontroll. Jeg tror fisken var 42 cm, men målte den bare i full fart. Rom våknet til et stort Belly-glis denne dagen, og jeg måtte høre den samme gamle leksa om "egotripperi".

Fosterlågen 30-31.aug

Resten av helga ble brukt til kastetrening på lågen. Det var veldig morsomt å se sin egen kastetestil på video etterpå (men kanskje mest morsomt å se Wildcats'!). Den ene nonchalant med horisontale kast, den andre mer anspent med vertikal stangføring. Når man putter inn både småplukk og litt større feil i ett og samme fluekast, får man se mye rart. Jeg ville gjerne rette på noen av feilene, men turte aldri å se opp når kastet gikk. Dermed blir det videoanalyser utover vinteren isteden for.

Siste reis 2 - Langvatnet 29-30. aug

Siste reis kom så alt for tidlig også i år! Siden Yr meldte om fint vær, fyrte jeg og Wildcats like greit opp Saaben og suste ned til Cag-sjefen for en aller siste reis. Valget falt på Langvatnet. Her skulle fisken være overkommelig og finnes i størrelser fra 100-2000 gram. Sjefen sjøl hadde, uten å rådføre seg med resten av følget, tatt beslutningen om å dra med seg kajakk for å komme i kontakt med de sangomsuste 2-kilosene. Rimelig nøyaktig ett år etter at vi dro opp plastkanoen 'Audun', og sverget på at vi aldri igjen skulle finne på noe så dumt, var galskapen løs atter en gang. Farkosten var i utgangspunktet lettere enn Audun, men siden Rom hadde fylt alle rom med øl og salamisnack, var vi tilbake til fjorårsvekta. Etter 4 minutters gange hadde syra tatt oss og den første av mange pustepauser var et faktum.

Det tok oss vel rundt 50 minutter å komme frem. Rom padlet rundt med flueslep mens jeg og Wildcats prøvde oss på sippvakende fisk langs med land. Var det 2-kilosene Rom hadde fablet om? Langt fra! Etter hvert viste det seg å være kjønnsmodne 100-grammere, som jo er et sikkert småfisktegn. Det var tydelig at 2-kilosene enten var søkk vekk eller svært underrepresenterte. Jeg fikk opp to små og var borti noen flere med mygg. Cats hadde en etter og mista en på tørt, noe som tyder på at studenten har arvet læremesterens tilslagsslurv. Men likefullt meget bra progresjon! Vi rakk bare en drøy times fisking før det ble for mørkt til å se flua.

Vi søkte tilflukt hos Isak Sellanrå hvor Rom fant opp det svært primitive fyrstikkspillet "match: burn-clear". Forøvrig et spill hvor ingen vant og juks var fånyttes.

Neste dag var det grått og surt. Mens de andre sov fikk jeg fisket av noen fine områder med mygg og stankelbein. Fikk 5 stk, men desverre ingen over 200 gram. Nydelige farger på noen av fiskene her oppe.

Vi gjorde vårt for å tynne ut bestanden litt, men selv med en garnfangst på rundt 20 pinner er det langt igjen før dette vannet kommer i balanse. Den største var rundt 250 gram kanskje. Resten under 200 gram. Fisk fra 100-gram og oppover var kjønnsmodne.

Rom blanka med god margin, men det skyldes trolig at kastearmen sjelden var ledig. Isteden holdt han seg mest innendørs og bidro til at hytta fikk en eim av kullos, øl og billig etterbarberingsvann. Kajakken ble mye lettere ned igjen...