Trollvatnet 19-20.juli

Det var meldt perfekt vær og jeg kunne velge og vrake i flere gromvann. Jeg følte det var på høy tid med noe nytt. Det ble derfor bort fra myr og frosk, og opp til Trollvatnet. Siden jeg var 12 har jeg drømt om å få fisk på tørrflue her, uten såklart å ha vært i nærheten. De gangene jeg har lykkes med flue har det vært i mørket og fra Don Juan, båten til Buzz. Don Juan har begynt å dra på årene som resten av oss Trollvassfarere. I år hadde snøen bøyd bort fjorårets reperasjon, tradisjonen tro. Heldigvis hadde jeg med meg noen spiker slik at jeg fikk lagt til nok en ad hoc løsning i rekken. Don Juan skal nå være robar ut sesongen.

Det var sol, en lett bris og jeg kunne se ned til 10 meters dyp i vannet. Jeg innså at jeg ikke hadde sjans med noe 3'er stang og tørrflue. Det virket i alle fall håpløst. Jeg lempet alt pikkpakket opp i Don Juan, rigga en stang med streamer og var tilbake i de gode, gamle dager. Dette måtte da bli knall! Men det var et fryktelig leven der jeg rodde utover, og selv de mest følsomme åretak medførte en del bi-lyder. Jeg prøvde å bli i ett med båten. Håpløst. Etter et par ringnes hørte jeg ikke mer til ulydene. Jeg hadde trua nå! Alt var jo perfekt. En runde rundt vannet, ingenting. Smart fisk, tenkte jeg, skiftet flue og kjørte i gang runde 2. 3'ern ble i tillegg rigget med en vårfluepuppe. Runde 2 over. Ikke et napp nå heller!

Etter flere fluebytter var runde 3 i gang. Jeg fant en vakende fisk i bukta ved demningen, og avbrøt flueslepet. Fisken gikk veldig fort, og så ut til å patruljere et stort område. Jeg studerte den lenge og fant ut at den brukte ca 20 min på runden sin. Den gikk stort sett lang ute, men inne ved demningen var den bare 13-15 meter fra land. Skulle den fanges med mitt utstyr måtte det bli her. Jeg satte meg på huk bak demningen og ventet. Det ble helt stille. Hva om dette var flere fisker? Mange sprøsmål trengte seg på. Dette måtte være den dummeste plana hittil i sommer. Jeg kikket forsiktig opp over steinmuren. ingenting. Det må da vel ha gått 20 min nå? Jeg ga opp og fikk presset den stive kroppen opp i oppreist stilling. I det jeg reiser meg opp ruller det meget fin fisk over et insekt 7 meter foran meg. Fanken! Jeg fryser til is, men trolig til liten hjelp. Fisken sluttet vakinga og ble trolig skremt.

Enten er tørrfluefisket noe man kan finne et system i, eller så lurer jeg meg selv trill rundt gang på gang. Jeg følte meg uansett mye farligere nå enn fra båt, hvertfall teoretisk. Men så ble det helt stille igjen. Jeg klødde meg i hodet en liten halvtime før jeg var på dorgekjøret igjen. Denne gangen holdt jeg på til det ble skumring. Resultat: 1 napp, 1 fisk på i 4 sekunder (liten). Jeg var gjennom div vårfluepupper, march brown silver, zulu silver, wolley bugger, div zonkere, muddler minnow og streaking caddis. Selv ikke godflua til Sømme skulle redde meg altså? Dorgen ble så gitt opp.

Resten av natta jaktet jeg på vakende fisk fra land og Don Juan. I mørket klarte jeg å snike meg innpå fisk fra båten, og en og annen lot seg lure. Men ikke om de ville sitte! Da det begynte å lysne, hadde jeg hatt 4 fisk på mellom 4-5 hekto etter flua, samt noen fisk som var mindre. Fiskemaridanen ble pakket lengst ned i sekken og kveldsmaten ble isteden pasta napoli.

Jeg sov kjempegodt og våknet til nok en strålende dag. Båten ble parkert og jeg satset heller på landfiske. Likevel virket forholdene like håpløse som alltid her oppe. Sporadisk vaking, som oftest langt utenfor kastehold. Jeg tenkte å stille meg opp bak demningen igjen for å vente på fisken min, men jeg så for meg at jeg ville blitt skuffa. Det ble blindfisking med vårfluer og stankelbein langs bratte skrenter isteden. Jeg gikk ikke etter stor fisk nå, bare matfisk, og alt over 350 gram var tagbart. Da alt så som mørkest ut, kom det en halvkilos opp fra dypet og tok stankelbeinet mitt. Perfekt matfisk! Jeg trodde den var sikra etter å ha hatt den på nesten minuttet, men så kom flua poppende opp. Dette er første gang jeg har tenkt på hvitløksmarinert ørret mens jeg har kjørt fisk! Jeg fikk meg en knekk! Dette var uflaks i flaksen, for jeg visste dette ikke ville skje igjen. Ikke her oppe. Eller jeg hadde et ørlite håp da. Jeg hadde fulgt litt med på lureplassen min, og om jeg ikke så syner var det en fisk oppe der 2 ganger på en halvtime. Nye periodiske fenomener? Ja, når jeg tenkte meg etter var det ca 15 min mellom hver gang. Jeg hadde 13 min på å komme meg i posisjon, og jeg kastet ikke bort tiden. Nå skulle jeg ikke gå i samme felle som på demninga dagen før. Jeg slengte to ringnes og en potetgullpose i fiskeveska til fordel for fortomsmaterialet. Denne fisken skulle ventes ut om det så skulle ta timer timer. Jeg banna meg gjennom busker og kratt før jeg endelig satt trygt på mosehylla mi. Hadde det gått 15 min? Hvor var den? Klokka var vel slagen? I fare for at den skulle forlate plassen fordi den ikke fant noe spisbart, hasta jeg ut flua. Det begynte å blåse opp og flua forsvant i bølgene. Så hørte jeg et vak. Jeg får ikke før satt ned ringnesen før jeg ser snøret mitt bli dratt nedover. Det ble vel 2 "takk skal du ha", men den satt da tilslaget kom! Den gikk bestemt nedover på dypet mens den ristet på hodet. Jeg var livredd de spisse stienene og 0.15. Flua så likevel ut til å sitte godt, og etter 3 hopp uten å glippe skjønte jeg at denne kom til å bli med helt inn. Håven var milevis unna, men med et solid grep om nakken ble middagen reddet.

Den luktet litt på kilosgrensa, men den brøt nok akkurat ikke. Men matfisk fikk jeg så det holdt, samtidig som en 14 år gammel drøm gikk i oppfyllelse. Det er mulig å ta de på tørt!

Testfisking 11.juli

Tok en dagstur for å teste ut noen vann som i hine hårde dager var gode. Resultatet var kanskje litt som ventet - mye småfisk. Jeg hadde lenge håp om at det var bra fisk i hvertfall ett av disse små vatna, siden jeg ikke så noe vaking, men det var trolig bare en treig dag på klekke/eggleggings-fronten. Jeg fikk mellom 3-15 fisk i hvert vann og samtlige var under 200 gram. I vannet jeg fikk 15 stk var de i bra kondisjon, men småfisken (de knøttsmå) sto på grunna og slo etter fjærmyggen som om det siste de ventet var å bli spist av større fisk. Nydelig ørretstamme i dette fagre vannet, og med litt utfisking er potensialet her bra. Kanskje et fremtidig oppdrag for "Settefisk og sønn".

Froskedammen 8-9.juli

Det hadde blitt alt for lenge siden sist! Noen dager med arbeid og jeg var helt i bakleksa hva gjaldt insektlivet her oppe. Målet er jo å følge suksesjonen noen lunde gjennom sommeren. Været var perfekt! Det måtte bli tur selv om Rom var på Oslotur. Vel oppe ble jeg angrepet av horder med blinding, klegg og hestebrems. Samme hvor mange jeg knerta satt det til enhver tid 7-8 assorterte bitere på kroppen min. Å knyte på ny spiss tok 2 minutter da jeg til stadighet måtte forsvare meg selv mot svartmakta. I feltjournalen min noteres det at bukse for enhver pris aldri må glemmes igjen. Et tilfeldig og heldig strømpevalget medførte en provisorisk løsning.

I dammen var det gale mathias den første timen! Jeg har aldri sett så mye fisk vake på så kort tid her. Jeg gikk forbi alt som så smått ut (i dette tilfellet alt under 8 hekto!) og rett bort til et skikkelig purkevak. På tredje kastet, etter 15-20 sekunder i driv, kom kubben og rulla over vårflua. For en pukkelrygg! Jeg skjønte det var rekord, og sto der paff og ga ut snøre. Det var tydelig hvem som hadde føringen i denne valsen. Uavhengig av press gikk fisken dit den ville. Etter noen minutter fant den ut at den skulle inn i vannliljene, og det var da galskapen begynte. Nå måtte jeg ta føring her. Fisken kom rett mot meg og beltet av liljer som er på vei opp foran beina mine. Jeg pressa alt jeg klarte. 3'ern sto som et hjul, fortommen sang og fisken velta seg i overflata. Det er den groveste kubben jeg noensinne har dratt på.. 1,3-1,6 kilo? Men nå var det kritisk. Jeg hadde fortommen inne på snella da fisken gjorde et nytt utras. Jeg måtte gi etter eller slite rett av. Den fikk med seg noen meter fortom før jeg fikk holdt igjen. Den stupte ned i liljerøttene og fikk seg litt slakke, og etter så hard kjøring er dette en tapt sak i følge Sømme. Jeg hadde nok bare stram line til liljene og fisken fikk kom seg av. Jeg kjente flua løsne nedi der, spinne rundt noe før den kom poppende opp av vannet. Forbausende nok ble den ingen banning.

Rom måtte få rapport! Men jeg hadde ikke før satt meg ned med telefonen før en fin fisk var oppe to ganger på rappen utenfor kanalen. Rom fikk vente der jeg sprinta bort. Flua hadde ikke før landa, før fisken la seg på. Denne var mer håndterlig og jeg fikk den opp rimelig greit. 

Bettet pågitt i kanskje 45 minutter før det ble stopp. Etter dette ble det noen småfisk og et par slag etter flua. Det ble en lang pause med ørretboka, øl og mat.

Etter matpausen gikk jeg opp til FT mens jeg ventet på Rom. Det var sol og helt vindstille, ja, kort og greit forhold som ble for vanskelig for meg sist gang. Men fisken var jo her, og det tok ikke lang tid før jeg fant et vak. Jeg snek meg bort og prøvde på den med en Goddard. Fisken så flua, kom mot, men snudde like før. Møkkaflua danset på en virvel. Nei, aldri mer Goddard! Jeg gjorde et kjapt fluebytte til godflua, men fisken var ikke interessert i denne heller. Ville den ikke ha eller hadde den gått videre?

Jeg lette opp en ny fisk som vaket 3 meter fra land. Jeg la ut flua 1,5 meter til siden for den, men det samme skjedde igjen! Fisken viste interesse, kom mot, gjennomskuet et eller annet, for så å snu. Godflua ikke bedre enn goddarden? Det var smellen jeg ikke trengte. Nå hadde jeg ikke flere hemmelige våpen i flueveien. Heldigvis ble ikke fisken skremt, og vaket igjen like etter. Flua fikk ny tillit. Jeg gikk over fra 5,5 meter fortom til 7, gikk ned i 0,13 spiss, mudda ned hele fortommen grundig, fetta inn flua med naturlig fett isteden for gel, justerte antennene på flua (veldig viktig), pirka ut noen få ekstra fiber fra kroppen, samt flere tricks of the trade. Perfekt! Hva som gjorde utslaget er ikke sikkert, men på neste kast smokka på. 47 cm og 855 gram.

Rom ringte og meldte han var på vei. Jeg satte meg ned for å nyte stillheten ved å være alene på ørretjakt. Man tar seg ofte bedre tid på hver fisk og stresser mindre når man er alene. Noe konkurranseinstinkt ligger vel latent hos alle slik at man blir litt oppkavet uten grunn. Der vaket det igjen gitt! Den virket bra steady som den forige. Jeg gikk i nesten overdreven slow motion forbi fisken for å komme meg i posisjon på den. At jeg ikke skremte den er likevel merkelig. Jeg la et fallskjermkast halvmeteren til siden for den, så fisken snu i vannskropa og komme rolig mot flua. Ryggfinnen stakk over vannet der den kom. Den stoppet opp. Tiden sto stille og jeg var sikker på refusjon. Slurp! Flua ble sugd ned, tilslaget satt og fisken spratt til himmels. Fisken var seig, men det var en nytelse å ikke måtte bekymre seg for siv og liljer. Fisken skleiv etter hvert inn i håven. 47,5cm og 935 gram.

Problemet var at begge fiskene hadde tatt skikkelig og jeg ikke fikk ut fluene uten å påføre skader. En matfisk hadde jeg tenkt å ta, men to så fine fisk var i meste laget. Jeg gikk mot leiren for å se etter Rom da jeg fant en tredje fisk! Denne så like fin ut som de to foregående. Jeg lekte litt med tanken 3 kast 3 fisk, men satte meg heller ned for å se på den. Majestetisk ryddet den bukta for det den hadde lyst på. De minste dyrene fikk ligge i fred. Sola hadde gått ned, det var en fin bris og fisken vaket 3 ganger på to meter. Det virket så bankers! Dagen hadde vært sprø nok fra før. Fisken fikk gosse seg i bukta og jeg gikk ned til stampa-høgda.

Jeg fyrte opp bål og leste litt Sømme. Han var fullstendig på kollisjonskurs med tilslagsteorien til Rom (Cag-team Rom altså). Jeg lo godt! Men hvor var Rom? Han skulle jo bare hente soveposen sin og komme. Jeg sovnet inn til et knitrende bål.

Neste dag kl 14:00 kom Rom. Han hadde sovna i 2-setern til josh groban, og med soveposen på fanget. Det var nok likevel lurt. Det var kald og rå luft hele natta på fjellet, og da jeg våknet var det svermer av knott og mygg over meg. Det ble litt apatisk fisking på meg fra morgenen av. Jeg hadde fire fisk etter i Froskedammen, men av en eller annen grunn ikke klarte å ta en døddrivende vårflue. Drukningsteorien? Rom knixa inn 3 fisk på goddard på 2 timer senere på dagen(!). 100 % krokingseffektivitet på goddard (nøyaktig samme som jeg bruker)! Jeg gir meg over og håper det blir skrevet et kapittel om dette i hans egen fiskebok med tid og stunder. Den ene han fikk var liten, en på 450 gram og en som han ikke klarte å anslå til annet enn "like tjukk som snella mi".