torsdag, januar 03, 2008

Svartvatnet 3. jan

"Ørret på 1,4 kilo", "flere oppunder kiloen" og "fisk på snart hver tur!". Jeg måtte bare undersøke om dette var skrøner. Hvis denne, for meg, ukjente mannen hadde fisket hele jula og dratt så mange fisk måtte det jo finnes spor. Og spor fant jeg i massevis. Jeg kunne telle opp 25 hull som var merket med kvister samt noen flere hull som ikke var merket. Ved noen av hullene lå det både reker og mark frosset inn i isen. Ryktene sa at "fisken tar på reker her". Det var lett å se hvor godplassen var. Her var det boret tett og på hver side økte avstanden mellom hullene med avstand fra godplassen. Det var også laget en del hull som virket litt mer eksperimentelle. Jeg hadde sett for meg at det var en skikkelig tulling som fisket her nede, men det så faktisk ut som om han hadde god lokalkunnskap eller god teoretisk kunnskap om hvor det kunne stå fisk. Spettet begynte å danse ned i isen og det ble snart klart hvem tullingen var. Isen var utrolig tjukk og det var kun stålis. Ingen porøse lag hvor man kunne hente noen cm gratis. Jeg savner virkelig isboret mitt!
Jeg kom meg gjennom isen tilslutt. Den var tykkere enn oppe på "hvitberget" i går. Jeg fòret opp med reker og ost, og agnet med mark, reke eller maggot. Det var dødt. Etter 40 min satte jeg fra meg stikka og lagde meg et nytt hull. Samme prosedyre her. Etter en halvtime her får jeg endelig på en fisk etter at den trolig var bortpå og stjal agnet litt tidligere. Den er ca 100 gram og faller av 20 cm før iskanten. Jeg lurer på om ikke cluet her borte er å fòre over tid.

onsdag, januar 02, 2008

Helt på vidda?

Venter fortsatt på blader til isboret, men fiskefeberen river ikke mindre av den grunn. Det ble derfor ny tur i dag og plana var noe mer ambisiøs enn vanlig. Jeg skulle spenne på meg ski, gå opp på fjellet og hakke meg gjennom 50-60cm stålis med et lite spett. Tarjei reagerte med sjokk og vantro da han hørte dagens plan. Jeg la i vei likevel. Spettet var veldig tungt! Legger man til kamera, termodress, mst, fiskeutstyr, kamerastativ og godstol (og et par grafen), baller det på seg. Jeg brukte nesten to timer på ferden min (45 min mer enn om sommeren) og hadde derfor god tid til å tenke ut fisketaktikken. "Skal jeg bruke mark eller maggot?" Jeg kom på at begge deler lå igjen hjemme. Jeg møtte veggen i motbakken, men hadde ikke tid å snu. Jeg lurte meg selv med at det sikkert er en åpen bekk hvor jeg kan finne noen nymfer der oppe på toppen. Hvis ikke kan jeg drikke en grafenwalder i solsteiken mens jeg har promillesjanser for å få fisk. Helt greit det òg.
Sola steikte ikke på toppen. Den var faktisk helt fraværende på isen. Det var såklart ingen åpne bekker og jeg stod der ute på isen som en tulling med et spett. Det var kaldt.
Jeg hakka ned i isen så spruten stod. Moralen steg noen hakk. Dette er ikke umulig! Etter 25 cm stålis kom tungpusten. Dette var ikke studentarbeid! Etter en liten hvil gikk spettet igjen helt til vannet kom fossende opp:) Fisket kunne startet. Valget ble en mormyshka med et utgammel narremaggot. Selv fisken i Fosterlågen er kresne på disse. Satte meg tilbake i godstolen, åpna en grafenwalder og pilka i vei. Nå var det bare 1 meter dypt her. Jeg overbeviste meg om at dette var akkurat passe dypt. At jeg hadde stått og dunka i isen i 15 minutter så jeg på som uvesentlig. Etter 40 minutters iherdig myshking brøt jeg leir. Jeg måtte til mer kjente områder følte jeg.
I det ellers så sterile snølandskapet ligger det en 3 cm stor larve midt i ruta mi. Det er det første tegn til liv jeg har sett hele dagen. Larven er død, men ikke gjennomfrossen. Jeg tenker at den må ligne perfekt på en vårfluelarve nedi i mørket. Jeg tar den med, hakker meg gjennom isen igjen (!) og setter i gang. Det er dypere her, rundt 2,5 meter. Det skjer ingen ting. Jeg setter fra meg stikka noen sekunder og der napper det! Jeg får hjertet i halsen. Dette hadde jeg ikke venta! Jeg vil ikke blåse denne og lar den få gå lenge og smånappe på larven. Så blir det stopp. Jeg drar forsiktig opp og ser at jeg nok venta litt for lenge. Den hadde snappa med seg hele larven. Jeg setter på en narremaggot og senker den i dypet igjen. Jeg har faktisk tro på at fisken tar da den akkurat fikk seg en skikkelig biff. Fisken tar nesten med en gang og jeg får kroket den. Jeg sliter litt med å få den opp dette kjegleformede hullet (gikk litt lei av all hakkingen), men tilslutt får jeg den opp. 40 cm og i brukbar kondisjon! Fisken har ikke gytt i år ser det ut til og det sprutet ut rogn på isen. Da ble den plutselig litt mer slunken. Jeg satte den tilbake igjen.

tirsdag, januar 01, 2008

Fosterlågen 1 januar 2008

Ny tur med røyekungen Lars, som hadde fått kjøpt seg nye lysdraker. Jeg fisket med suksessmormyrskaen fra gårsdagen. Da jeg hadde fått opp min andre røye hadde kungen fått opp 5. Tar vi med ørretene ble det likevel ganske likt. De fleste røyene ble satt tilbake.

Lars persa med en fisk på 545 gram og endelig en godkjent en (noen husker kanskje hans gamle og noe tvilsomme 540 grams rekord fra Osvatnet). Vi fikk også en halvkilos hver og noen utgytte hunnrøyer. Det er mye hannrøyer på mellom 450-550 gram ser det ut til. Det å presse seg over 6 hektosgrensa ser ut til å bli vanskelig.