Kroka 19 juni

Mista 4 fisk på en kveld! Sløve kroker og slurvete tilslag ødela en ellers fin kveld. Det var mye bevegelse i fisken så det ble mye "rutefisking". Det er ekstra irriterende å bomme på tilslag når fisket er vanskelig. Håper det løsner snart nå.

Kroka 16 juni

Tok litt kveldsfiske oppe i Kroka i dag. Regn og en del vind er ikke mine favorittforhold, men utover kvelden stilna det og jeg kunne finne en og annen fisk. Den første spotta jeg da den gikk langs med et berg, men jeg måtte knyte ny fortom (etter å ha slitt av ei flue i den mest forhatte krokatolla). Jeg mista den av syne og måtte lete videre. Fant så en vakende fisk og nå var jeg klar med gode gamle montana. Det var godt å se montanaen bane seg vei i bølgene og se nok en krokafisk komme som ei kule. Full fres på 3'ern og 39cm. Den hadde slukt godtbiten i ett jafs og jeg kunne ikke sette den ut igjen. Den var trolig skrubbsulten tynn som den var, men litt etter fikk jeg en til på 35 cm som var smellfeit. I skumringa fant jeg en fisk til som vaka 5 ganger på rappen og den så bra ut. Jeg fant banen til fisken og la flua ut slik at den avskjærte fisken perfekt. Den tok, satt i ett sekund, men så kom flua ut av virvlene. Så ble det mørkt (stor forskjell hjemme og her nede) og jeg pakke sammen. Godt å være i gang i Kroka igjen.

Angvika 13 juni

Vi skulle fiske i Angvikelv-osen, men det er den eneste elva i distriktet som ikke har blitt større etter alt regnværet. 5 min kjøretur unna lå dorgeskøyta - valget var enkelt. Været var surt og det høljregnet, men dette var i følge kapteinen supert dorgevær. Jeg fikk en fisk på 36,5 cm ganske tidlig, mens Tarjei var mest opptatt av de små - som vanlig. Likevel må det nevnes at Tarjei hadde en stor plog bak flua som rulla etter to ganger. Nok et eksempel på et liv i uflaks mente han selv. Andre (mindre godt mottatte teorier) var gress på flua. Jeg kom ikke med flere toerier etter at blikkene ble kalde og fornærmedes jeksler begynte å gnisse sammen. Jeg hadde også en plog etter flua litt senere, men det er uvisst hvor stor den var. Dårlig tegn når fisken følger etter, men refuserer fluene. Tarjei holdt tellinga i antall fisk (ansjoser medregnet) og trøstet seg med å lede i den "konkurransen". Så var egentlig turen over, vi skulle inn til land og jeg hadde fått den største fisken. Men på ett eller annet vis ble jeg overtalt til å kjøre en liten 5 minutters loop utenfor et berg, og jadda, der fikk tarjei en fisk. Det var ganske så ergelig, men så kunne jeg se det morske ansiktet bli forvandlet til et smil. Så hoppet han i båten og brølte "mein hertz brent!!", og skremte livet av en liten familie som var ute på en ettermiddagstur i trebåten sin. Det var kanskje på tide at han fikk lettet litt på trykket likevel nå. Det var en sprek fisk, og ikke bare fordi den var større enn de normale 100grammerne. Etter en lang kamp kom en velfortjent ørret på 40 cm opp. Jeg skriver velfortjent selv om kapteinen var svært så hoverende etterpå. Det var uansett aritg å se følelser igjen - selv om han ble litt tutti frutti.

Båttur i Angvika 2

Det måtte jo bare bli en ny tur. Det hele startet jo bare for å se hvordan det var å dorge. Savnet av den putrende 4HK motoren og til tider digre fisker som jager fluene ble for stort. Nå kunne vi i tillegg fiske så lenge vi ville uten å måtte tenke på jobb (for Tarjeis del). Jeg er jo som kjent en fri mann. Det hele begynte sånn i 19 tida i går kveld. Det var mindre bett nå enn for to dager siden og vi fikk bare småfisk. Etter noen timer får jeg likevel en fisk på rundt halvkiloen (36cm) og en til på 6 hekto (38cm og smellfeit) på rappen. Det er like før jeg får Tarjei til å trygle etter å få låne en flue av meg (hehe), men det blir med bare nesten da han er den neste som får fisk på. Det ser ut som en veldig bra fisk, men sitter ikke på lenge nok til at vi får svaret. Han gremmes likevel over planene om fluetrygling og slår de helt fra seg.












Så frem til grillepausen vår (fra 2-4 hvor vi fikk med oss Eldorado på p1 i reprise) stod det vel 3-3 eller noe i antall. De store ruggene hadde vi likevel sett lite til. Mens vi grillet så vi stor fisk jage sild like nedenfor oss. Hadde vi dumma oss ut og grilla bort den beste tiden? Uansett, mat måtte vi jo ha etter å ha fisket fra 19-02. Mette og døsige kom vi oss tilbake i båten og putra videre bortover stranda. Vi har noen napp, men det er rolig helt til klokken er 5. Da får Tarjei en fisk på rundt 40cm og leder plutselig i antall fisk og størst fisk! Og jeg som hadde hatt full kontroll hele tiden! Det begynte å svarte for meg og det ble bare verre med hånfliren på motorplass. 5 minutter senere får jeg likevel på en bra fisk som drar av noen meter på snella før den gjør et kjempebyks. Noen minutter senere ligger en nydelig ørret på 45,5 cm i håven og jeg utligner i antall (+ jeg leder 3-1 i baljefisk).













Jeg er strålende fornøyd med å få nok en nydelig fisk på min andre tur på rad. Jeg ligger sidelengs i båten, nyter sola og livet. Men så smeller det!... Det river og slår i stanga og backingen raser ut av snella. 50 av 100 meter backing forsvinner på noen få sekunder og det i ett jafs. Pulsen hamrer og kampen er i gang. Etter ca 10 minutters kjøring har jeg den ganske nære båten. Da den ser meg, skyter den fart og stopper ikke før den har tatt med seg hele snøret og litt backing. Den ser veldig bra ut! Etter ca 20 minutter er den helt utslitt og jeg presser det jeg tør med 0.20 i spiss. På 3 eller 4 forsøk sklir den inn i håven - 57,5 cm og passerte trolig 2 kilosgrensa. Men det som smakte best var kanskje den taktiske seieren. Hadde jeg ikke satt på en ekstra krok helt bak hadde jeg aldri fått opp denne, noe jeg passet på å minne min største kritiker på. Det var merkelig å nappe ut en liten s/c krok #12 fra munnviken til en så stor fisk etterpå.










Etter dette får Tarjei to sardiner av noen ørreter og vinner sammenlagt på antall fisk. Han ler og godter seg, men bak fasaden herjer svartsjuka. Vi gir oss i 8-9 tida helt utslitte i rygg og sittemuskler. Alle dorgemusklene er stive og mangelen på søvn begynner å tære på. Motormannen begynner å sovne på jobb og vi raser mot land i 0,001 knop. Stort mer dramatisk enn det ble det aldri og vi kom oss i land etter nok en kjempefin tur.

Båttur i Angvika

Dorging er ikke helt slik vi bruker å gjøre det, men til en forandring er det godt å hvile kastearm og heller sosialisere litt. Og dorging med flue, ja, hvertfall bedre enn sluk! Men båten er liten og svartsjuken brer seg fort når man ser den ene dra fisk etter fisk, mens man selv bare får napp. Tarjei slet go'flua si dagen før og hadde kjørt helt til Thue for å skaffe seg en ny. Jeg hadde surret sammen en stor flue som lignet en blanding av en zonker og juletræet (jeg vet bedre i skrivende stund). Dorginga var i gang. Vi hadde fiska i 3-5 minutter før Tarjei fikk fisk(!). 5 minutter senere hadde han fått en til og ledet 2-0!! Jeg bet av tulleflua og så gjennom boksen etter noe som lignet på Tarjeis flue (som jeg har gjort i hele år). Tors deceiver (se fiskerapport fra børsa) lignet jo rimelig bra + at den var større (i dorging gjelder "jo større flue jo større fisk", tror jeg da..). Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde napp. Litt etter hadde jeg en til etter, mens Tarjei fikk en til å sitte på akkurat samme sted - så typisk! Fisken så veldig fin ut, men etter å ha satt full fart mot båten, slet den seg av. Vi hadde begge hatt mye fisk etter og jeg hadde hatt en etter som i følge tarjei var "veldig fin". Jeg irriterte meg grønn over at de bare nappet i halen på flua (6cm lang hale bak kroken). Jeg satte derfor på en ekstra senbit med krok på bakover, i håp om at halenapperne skulle sitte. Vendepunktet: Det ble litt dødt, men utenfor "goplassen" hadde jeg først et napp også satt den! Jeg hadde fisk på! Og den kjentes etter hvert fin ut. Jeg kjørte den nok vel hardt, men fikk den inn til min store store glede. 52cm og ca 1,5 kilo! For noen i båten var dette veldig vanskelig å svelge. Litt etter fikk jeg en mindre fisk - kanskje 3-4 hekto, og utlignet dermed til 2-2. Satte den tilbake igjen. Det var jeg som pratet mest nå. Tarjei fant ut litt etterpå at han hadde dorget med tang på flua, noe man ler godt av i dorgemiljøet! Resultatet ble 2-2, noen nydelige fisker og en skikkelig fin kveld. Krok av kroken hadde forresten ingen synlig effekt, som Tarjei passet på å påpeke med jevne mellomrom, men som så ofte før står lykken kreativiteten bi (samt den som er flink å kopiere fluer!).

Bilde: Min fisk ligger øverst og Tarjeis to nederst.

GF 5 juni

Tok noen timer etter solnedgang. Var lenge dødt helt til jeg fant en plass hvor jeg mista en og fikk en på to kast. 40 cm, men også denne var tynn etter sist høsts gyting. Så en fin fisk rote rundt i bunnen på utrolig 10 cm dypt vann, men på grunn av lyset kunne jeg ikke se annet enn at den var stor. Skal prøve meg på spotting en gang på dagtid.

GFTJ - 4 juni

Fiska fra noen timer etter at sola hadde gått ned. Prøvde meg først med tørrflue på en fisk som rota rundt i bunnen helt inne i sivet. Ut fra bevegelsen på sivet så jeg den gå ut og inn under en busk. La forskjellig mygg over den, men den var ikke interessert. ett kast med nymfe og den satt! Fisken var litt treg og bar nok preg av at det kalde vannet. 42 cm og trolig rundt 7 hekto. Den ville ikke bli med på bilde som jeg lina opp til, så da får det bli med et stillbilde fra filmen.

Tilslagsproblemene ser ut til å fortsatte. Kasta på en vakende fisk som etter hvert tok flua rolig. Jeg sa "takk skal du ha" og gjorde tilslag, men flua kom ut av vaket. Mulig det bare er uflaks. Den fisken var i tillegg Stor!

BTJ,NTJ,FTJ og vann x ;)

Ny tur med overnatting i de overnevnte vann. Dag 1 får vel sies å være motgangens dag. Tarjei fikk sjansen på en fisk som hadde vaket 10 ganger på rappen (4 vak på rappen = 100% sjanse, 10 vak på rappen = minst bankers). Det hele virket såre enkelt, men som vanlig ble det litt skjærings. Det er som om fisket vet vi er der når første nedlegg trffer vannet, selv om det skulle være aldri så fjærlett. Etter en times tid, da vi går vi nedover til BTJ, ser vi en fisk i NTJ som vaker på mygg helt inne i en bukt. Tarjei kaster på den. Etter noen sekunder tar fisken, men en ivrig fisker og enda ivrigere tilskuer (?) medfører at tilslaget kommet med en gang fisken viser snuten. Det så ut som en fin fisk. I BTJ gikk vi regelrett på en smell. Fisken vaker rundt oss på alle kanter og tar noe som stiger opp under overflaten. I ettertid blir hvertfall min teori at det er stigende mudderfluepupper, men der og da skjønte vi ingen ting. Fiskende vandret mye og vi visste aldri om det var flua det var noe galt med eller om fisken hadde gått et annet sted. Jeg hadde et fisk etter på palmer og derfor fisket vi en del med det. Tilslaget var såklart alt alt for tidlig. Det hele ebbet ut med at Tarjei slet en dobbeltkroket lakseflue i sitt siste desperate forsøk. Så mye stor fisk har vi aldri sett vake rundt oss i BTJ før.

Dag 2 Gikk med på å teste ut et nytt vann - "vann x" (med et godt kartverk, innblikk i min fysiske form og sunn fornuft er det ikke så vanskelig å finne det). Mitt inntrykk var at her er det bare småfisk, men en fin mulighet til å teste ut døgnflueimitasjonene mine. Satte på en klekker og hadde mye fisk på (men mange dårlige tilslag). Hadde faktisk mista 5 stk på bare noen minutter, men tok det ikke så tungt siden det bare var småfisk. Men da den 6. tok så jeg faktisk breisida på den. Den så jo ut som en feit halvkilos! Først trodde jeg at det bare var ønsketenkning og den intense varmen som gjorde at jeg så syner, men litt etter får jeg faktisk opp et slips på 35 cm. Tarjei får også opp en tynn fisk i samme størrelsen, men vi ser skikkelig fin fisk vake der. Vi vandret likevel videre og endte opp i FTJ. Det ser ut til å være fart i fisken der oppe, men vi begynner også å bli veldig solbrente. Mens jeg sitter på en haug og bare slapper av ser jeg en 8 hektos komme helt inne ved land. Den ser veldig på hugget ut og tar noen smådyr før den sakte snur og fortsetter langs med land. Jeg nøyer meg bare med å filme den - angrer litt på det nå. Den hadde nok tatt hvis jeg hadde fått lagt flua litt foran den. Jeg får blod på tann og tenker at dette må være en perfekt dag på å "spotte" fisken før jeg kaster på den. Særlig siden de ser ut til å vandre mye. Jeg går langs med land og der tar ikke lang tid før jeg ser en 6 hektos komme mot meg. Jeg står helt rolig og venter til det kommet en liten busk mellom oss. I hu og hast kaster jeg ut 3-4 meter foran der jeg tror den kommer og etter noen sekunder ser jeg den tar flua, men nå venter jeg med tilslaget. Jeg vet ikke om fisken spytter ut flua eller hva som skjer. Når tilslaget kommer, sitter ikke fisken, men fortsetter langs land før den piler avgårde. Av 10 fisk klarer jeg denne turen bare å kroke 1. Dette skal forbedres til neste tur. Nå har jeg god tid til å tenke mens jeg sitter innendørs og pleier mine svært så solbrente armer!

8 hektos på vandring.